Violaceae-Fiolfamilien
informasjon er også hentet fra grunnkurs1 i viologi
Vi har 16 fiolarter i Norge, samt en rekke hybrider. Jeg forsøker her å gi en oversikt over de enkelte artene/gruppene (men jeg behandler foreløpig ikke hybridene).
Jeg har hentet min informasjon fra Lids flora og fra grunnkurs i Viologi 1 av Odd Stabbetorp og Tore Berg.
Lids flora starter med å dele inn fiolartene i to hovedgrupper:
A. De som har store øreblad (nesten like store som de vanlige smale bladene) og gjerne flerfargete blomster. Til denne gruppen hører stemorsblosmtene og hornfiol (Viola cornuta).
B.
De som har små øreblad - mye mindre enn vanlige blad. Her har vi alle de andre artene, som igjen kan deles inn i følgende grupper: Lodnefiolguppa, myrfiolgruppa, dalfiolgruppa, skogfiolgruppa og fjellfiolgruppa.
 |
 |
 |
 |
 |
|
| Dette viser noen viktige begreper. Tegning Jan Wesenberg. (Klikk på figuren for å få den større) |
Forblad er to små skjellformede eller sylformete blad som sitter på blomsterskaftet. | Øreblad er bladfliker eller små blad ved basis av bladskaftet. De kan være et karakteristisk trekk for de forskjellige artene. | Overjordsrenning er utløpere som vokser over jorda fra jordstengelen, og som danner nye planter. | Kleistogame blomster er blomster som pollineres (selvpollineres) og setter frukt og frø uten at de har åpnet seg. |
A. Øreblad små, mye mindre enn vanlige blad, hele eller tannet. |
B. Øreblad store, av og til jevnstore med vanlige blad, men dypt fliket (Videre beskrivelse er ikke ferdig, kommer senere) |
A1. Alle blomsterskaft og blad kommer rett fra jordstengelen. (Klikk på den enkelte gruppe for å komme videre til beskrivelser av hver art)
LODNEFIOLGRUPPA
med blomster rett fra jordstengelen (som er opprett), åpne blomster om våren, kleistogame (lukkede) sommerblomster, maurspredde frø i kapsler som ligger på bakken.
(Klikk her for å få samlet oversikt over alle artene i gruppa)
|
 |
 |
Marsfiol v. odorata Fagerfiol v.suavis Lodnefiol v.hirta Bakkefiol v.collina |
| Øreblad er bladfliker eller små blad ved basis av bladskaftet | Sidekronbladene står ut eller litt nedover. Flerårig | Blomsterskaft og blad rett fra jordstengelen. | |
| Jordstengel ofte forgreina, kraftig, lang, nesten vedaktig, med mye rester etter bladstilker og øreblad. |
| Den har langsom lengdevekst, og hvert år dannes en tydelig bladrosett i enden. Blomstene kommer på blomsterskaft direkte fra jordstengelen (både de åpne og de kleistogame). |
| Marsfiol skiller seg fra de andre ved å danne lange overjordiske stengelutløpere som dessuten er rotslående. |
DALFIOLGRUPPA
med blomster rett fra jordstengelen (som er opprett) og med opprette kapsler
(Klikk her for å få samlet oversikt over alle artene i gruppa)
 |
 |
Dalfiol v. selkirkii | |
| Blomster rett fra jordstengelen, opprette kapsler | Sidekronbladene står ut eller litt nedover. Flerårig |
MYRFIOLGRUPPA
A2.Blomster og blad på opprette stengler, men ofte også med en bladrosett ved grunnen. Blomster fra bladete skudd.
BLÅ-BLÅLILLA KRONBLAD
ENG-SKOGFIOLGRUPPA
(Klikk her for å få samlet oversikt over alle artene i gruppa)
 |
 |
 |
Skogfiol v. riviniana |
|
| Med bladrosett (bladskaft rett fra jordstengelen) i tillegg til at blad og blomster vokser ut fra stengelen. | Blad og blomster vokser ut fra opprette stengler, og mangler bladrosett. | Blomster fra bladete skudd (ikke bare direkte fra jordstengelen) |
GULE KRONBLAD
FJELLFIOLGRUPPA
 |
Fjellfiol v. biflora | ||
| Kronblad gule (den eneste fiolen med gule kronblad) |