Kristins flora

FREMMEDE ARTER - DET ER ALVORLIG !!!

En 'fremmed art' er en art som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. Den vanlige forståelsen av begrepet er at arten ikke er kommet naturlig, men har blitt fraktet dit av mennesker. Noen fremmede arter utgjør en risiko for den stedegne naturen og for økonomien.

Her finner du en oversikt over de plantene som nå er forbudt å innføre, selge og plante, og de som står for tur til å bli forbudt i 2021

Fremmede arter og organismer er en av de største truslene mot naturmangfoldet på jorda. De kan også føre til store problemer for miljøet, helsen vår og økonomien. Det er spesielt invaderende arter, og arter som sprer sykdom eller parasitter, som er problematiske for de naturlige økosystemene.Planter som ikke hører hjemme i vår naturlige flora, kan komme til å ta plassen til våre hjemlige planter, dersom vi ikke foretar oss noe for å forhindre det.

Vår lille sarte blåklokke kan for eksempel være truet av andre arter som tar plassen og lyset fra den.

Vi bør alle kjenne et ansvar for å bidra til å begrense fremveksten av de plantene vi ikke ønsker å ha her. Men da gjelder det først og fremst at vi blir kjent med dem, og vet hvilke planter vi snakker om.
Derfor vil jeg presentere noen av de viktiste her:
 

DISSE PLANTENE ER NÅ FORBUDT Å INNFØRE, SELGE OG PLANTE I NORGE
klikk på bildet for å få mer informasjon om den enkelte art.

  Du kan også finne mer informasjon om våre fremmede invaderende arter på siden til Norsk Botanisk Forening her.
   
 

KANADAGULLRIS

Plantene sprer seg med frø og med
krypende jordstengler (rhizomer), og
danner derfor ofte tette bestander. En
enkelt blomsterstad kan produsere opptil 10 000 frø. Stengel og bladverk skygger ikke ut andre planter i begynnelsen av vekstsesongen, men lenger ut i sesongen er arten dominerende på voksestedet.
Frø fra kanadagullris er svært spiredyktige, lette og spres vanligvis med vind eller ved at frø setter seg fast i utstyr eller folk som ferdes i området. Slått må gjennomføres før blomstring. Om plantene lukes eller slås etter at planten er kommet i blomst, vil de avkappede stenglene likevel kunne utvikle spiredyktige frø. Derfor er det for sent å sette inn tiltak når planten er i blomst.

Informasjon fra Artsdatabanken

HAGELUPIN
SANDLUPIN
JÆRLUPIN

Hagelupin er rangert med høg risiko i svartelista. Dette er en art som opprinnelig kommer fra vestlige deler av Nord-Amerika. I Norge er den forvillet eller utsådd i alle fylker. Spredningen av hagelupin skjer stort sett fra frø. Den har stor frøproduksjon og en langlivet frøbank (opp til 50 år).
Arten bekjempes stort sett med luking og slått.


Hagelupin
Sandlupin

Informasjon fra Artsdatabanken
       

KJEMPEBJØRNEKJEKS

Er en to-flerårig årig plante i skjermplantefamilien. Den kan bli 3 meter høy, og er svært hardfør. Den sprer seg lett, og utkonkurrerer andre planter.

Den er vanlig på Østlandet og i Trøndelag.

Saften fra planten er giftig, og fremkaller brannsår på huden i kombinasjon med sollys, så hvis man skal fjerne planten, må man benytte beskyttende hansker.

Faktaark fra Artsdatabanken

TROMSØPALME

En to-til flerårig plante i skjermplantefamilien. Som kjempebjørnekjeksen er den svært hardfør og kan bli 3 meter høy.
Den sprer seg lett og utkonkurrerer andre planter.

I Norge finnes den forvillet langs veikanter, bekkekanter, og bakgårder i  Nord-Norge, fra Finnmark og sørover til Nord-Trøndelag, men den er også funnet i Sør-Norge, særlig i Oslo-området og også i Østfold og Vestfold.

 

Informasjon fra Artsdatabanken

KJEMPESPRINGFRØ


Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem.

Den kan endre vegetasjonen langs vassdrag og true andre arter. I tette bestand uten undervegetasjon kan erosjon oppstå når plantene visner ned etter den første høstfrosten. Kjempespringfrø er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko.

Informasjon fra Artsdatabanken

GRAVBERGKNAPP


Gravbergknapp danner tette matter som fortrenger den naturlig forekommende vegetasjonen. Bladene visner ikke ned og skygger dermed ut andre planter. Arten opptrer i enorme mengder i visse naturtyper, gjerne i kalkrike områder, og er en trussel mot sårbare og sjeldne arter forbundet med strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark.

 

Informasjon fra Artsdatabanken

PARKSLIREKNE


 Parkslirekne (Reynoutria japonica tidl. Fallopia japonica) er virkelig noe av det verste du kan ha i hagen din. Ikke fordi den er en stygg plante, slett ikke, men rett og slett fordi den tar knekken på alt annet i nærheten og er uhyre vanskelig å bli kvitt.
Å bekjempe parkslirekne er krevende og kostbart, og det er derfor ønskelig å bekjempe arten i en tidlig fase.
I Norge har vi i all hovedsak bare det ene kjønnet av de østasiatiske slirekne-artene, og planten setter derfor sjelden eller aldri modne frø. I stedet sprer de seg via jordstengler, og bare noen gram av roten eller stengelen vil kunne sette nye skudd og gi opphav til en ny koloni.

Informasjon fra Artsdatabanken

RYNKEROSE


 På stedene hvor rynkerosen vokser, konkurrerer den med artene som naturlig lever der. Dette gjelder også sjeldne og truede plantearter. Rynkerosen trives spesielt godt på sanddyner, grusstrender og grasmark nær kysten.

Rynkerosen har god spredningsevne. Den er i stand til å bre seg utover store strandområder og dominere landskapet etter få år. Arten danner ofte store og ugjennomtrengelige kratt langs sand- og grusstrender, som ofte er viktige friluftsområder og badeplasser og som dessuten er viktige for fugler og andre dyr.

Informasjon fra Artsdatabanken