Home |
Vinterkarse |
||||||
Barbarea vulgaris | |||||||
Winter-cress Sommargyllen Almindelig Vinterkarse Peltokanankaal Garðableikja |
|
||||||
Vinterkarse er en fremmed art med svært høy risiko (SE) for norsk natur. |
|||||||
Latinsk navn | Sta. Barbara var artilleristenes skytshelgen. Planten skal ha fått sitt navn fordi den ble brukt mot sår. vulgaris = alminnelig | ||||||
Familie |
Korsblomstfamilien |
||||||
Karakteristika |
2-årig, snau, øverst grenet. Grunnblad med 2-5 par fliker og kileformet endeflik. Stengelblad tannete, med ører. Kronblad 6-8 mm, lengre enn begerbladene. Skulpe 1,5-2,5 cm, bøyd, på utstående 4-7 mm langt skaft. |
||||||
Størrelse | 30-80 cm | ||||||
Andre som ligner | |||||||
Voksested | Ugress i åker og eng, grøfter, veikanter og skrotemark. Berg og tørrbakke. | ||||||
Utbredelse | Vanlig i hele landet nrod til Vardø og Sør-Varanger. Vinterkarse er et moderne ugress, og har vokst her i landet siden 1700-tallet. Stor topp av duftende gull-gule blomster. | ||||||
Forvekslingsarter | Flere andre gule korsblomster kan forveksles med vinterkarse, men det er ingen andre planter med overvintrende bladrosett som har samme bladform som vinterkarse. Åkersennep Sinapis arvenis ligner.Men åkersennep er ettårig og mangler bladrosett, den har også hårete stengel i motsetning til den glatte stengelen hos vinterkarse. | ||||||
Innholdsstoffer | A- og C-vitamin | ||||||
Spiselighet og bruk | Toppskudd med blomsterknopper kan smørdampes som brokkoli. Unge blad brukes i salat eller kokt i suppe og grønne retter. | ||||||
|
|||||||