Tysk mure
Home Potentilla thuringiaca

Tysk fingerört
Tysk Potentil
Saksanhanhikki
Foto Kristin Vigander Grini, Bærum juni 2004
  Tysk mure er en fremmed art med potensielt høy risiko (PH) 2024
Latinsk navn potens = kraft,
Familie Rosefamilien
Karakteristika Stor, kraftig sentral bladrosett, som regel med 7-koblete blad.De blomstrende stenglene er bueformet oppstigende og kommer fra undersiden av rosetten.Det vil si at toppvekstpunktet hos planta ikke brukes til å anlegge en blomstrende stengel, men forblir på bakkenivå og produserer rosettblader, og at stenglene dannes av sidevekstpunkter. Kronblad mørkegegule, 7-10 mm lange, lengre enn begeret.
Størrelse 20-30 cm
Andre som ligner flekkmure, russemure.Begge har blomster som likner i størrelse, og femkobla stengelblad uten hvit underside.Men flekkmure har en markert oransje flekk ved basis av kronbladene og en ikke spesielt kraftig utviklet basal bladrosett med temmelig små, 5-koblete blad, mens russemure har en annen skuddbygning: her er den blomstrende stengelen toppstilt, ikke sidestilt som hos tyskermure, og den har dermed ingen sentral bladrosett. Blomstene er også noe mindre ("sølvmure-størrelse"), og blomsterstanden er mer rikblomstret.
Utbredelse Tysk mure er en mellomeuropeisk art som er nykommer i landet i løpet av 1900-tallet, og er blitt svært vanlig i lavlandet østafjells, stort sett i ødeenger og på veikanter.
 
 
  Foto Kristin Vigander BU Gol juli 2012  
   
 

Store rosettblader nederst, oftest sjukobla er tyskermurekarakter. Dessuten er blomsterstanden ganske
stor og åpen/slarkete med ganske store blader i blomsterstanden.

Russemure og tyskermure har helt forskjellig arkitektur, men da må man se på nederst på planta. Tyskermure har en kraftig bladrosett med store blader (påfallende store), og toppvekstpunktet blir ikke brukt opp til blomsterstand, men er virksomt over mange år og lager nye rosettblader hvert år. Blomsterstandene er derfor sidestilte, de kommer fra bladhjørnene nederst i bladrosetten, og de er lange og bueformet
oppstigende fra under rosetten. Planta får på grunn av denne kraftige bladrosetten og tallrike oppstigende blomsterstander et slags tueformet utseende.

Hos russemure er derimot blomsterstanden endestilt fra hovedskuddet, og planta har nesten ingen tydelig bladrosett nederst (basalbladene visner tidlig i sesongen). Når den er flerårig (ofte er den bare toårig) dannes det siderosetter, som igjen går i blomst med toppunktet neste år. Planta har derfor som regel bare én blomsterstand hvert år. Blomsterstanden er gjerne påfallende mangeblomstret, med ganske korte greiner, slik at den får et ganske tett og rikblomstret utseende. Blomstene er dessuten ganske mye mindre hos russemure enn hos tyskermure, og mer lysgule, dvs. de likner mer på sølvmure både i størrelse og farge. Mens tyskermure minner mer om flekkmure i størrelse og farge (bortsett fra flekkmuras oransje flekk).

Forskjellen i arkitektur mellom tyskermure og russemure er i grunnen litt parallell med forskjellen mellom skogfiol og engfiol. (Jan Wesenberg).