Home

Strutseving

  Matteuccia struthiopteris
Ostrich fern
Strutbräken
Strudsvinge
Kotkansiipi
Foto Kristin Vigander Holmsbu 1.5.05 Foto Kristin Vigander Kragerø 29.5.05 Foto Kristin Vigander Tokerud sept.04
 
Navn  Mattheucci var en italiensk botaniker. struthio-pteris = strutse-bregne
Familie Onocleaceae - Strutsevingfamilien
Karakteristika

I tette bestander. Jordstengler krypende med opprette rosetter. Bladskaft korte med spadeformet grunn. Sterile, lange blad, bredest mot spissen. Sekundærfliker med nesten hel kant. Fertile blad (det vil si blad der sporene sitter) i midten, korte, snart mørkebrune, står igjen når de andre visner om høsten.

Grønne vegetative blad står i en trakt rundt sporangiebladene. De starter opp som en ansamling "felehoder" eller sneglehus og er dekket av et prunt skjellag som raskt sprekker opp. Bladet ruller seg opp og ut i løpet av noen få dager.   

Mild lukt og smak. 

Størrelse
Forvekslingsarter  Andre store ikke spiselige bregner, for eksempel ormetelg
 Voksested Elvedaler og fuktig skog, overrislingsmark. På næringsrik grunn, gjerne noe skyggefult 
Utbredelse Vanlig i lavlandet i det meste av landet, særlig i Midt-Norge.  Sjeldnere på Sørlandet og kysten vestpå, samt i Finnmark.
Innholdsstoffer  Høyt  innhold av protein,umettete fettsyrer og natrium.
Spiselig

 Dette er en av våre tidligste grønnsaksplanter. Den kan plukkes tidlig vår, april-mai. Det er de unge bregnebladene på "felehode"-stadiet som brukes, med maksimalt 5-10 cm av  bladstengelen. Passer til kjøtt, fisk og i vegetarretter. Strutseving skal kokes eller smørdampes godt. Kan forvelles og fryses. 

Strutseving bør ikke spises rå eller lettere kokt, da det kan føre til uvelhet. Ikke plukk mer enn en tredjedel av bregnebladene på hver plante for ikke å ødelegge planten!   

    Når man trevler opp stengelen til storburknene, får man to flate karstrenger, i motsetning til telgene, som gir mange runde strenger.
 
Foto Kristin Vigander AK Åstad mai 2010 Foto Tove Hafnor Dahl