| Home |
Rogn
|
| |
Sorbus aucuparia |
Rowan
 Rönn
 Almindelig Røn
 Kotipihlaja, Pihlaja
 Reyniviður
|
 |
 |
 |
| Foto Kristin Vigander mai 2005 |
Foto Kristin Vigander mai 2005 |
Foto Kristin Vigander mai 2005 |
 |
 |
 |
| Foto Kristin Vigander september 2005 |
Foto Kristin Vigander september 2005 |
Foto Kristin Vigander september 2005 |
|
| Navn |
Sorbus- latinsk navn på rogn og asal. Aucuparia av latin aucupium, som betyr fuglefangst. Norsk navn kommer fra norrønt reynir og har sammenheng med fargen rød. |
| Beskrivelse |
Rogn er et bladfellende tre som blir opptil tolv meter høyt. Barken er gråbrun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp. Veden er lysebrun, hard og seig. Treet er ofte flerstammet. Bladene er ulike finnete og tannet. Rogn har tallrike hvite blomster som danner en halvskjerm, og blomstrer fra mai og utover i juni. Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg fluer. Frukten er et bærlignende eple, men kalles bær. Bærene er rødoransje og modnes fra midten av august og utover i oktober. Skallet er mykt og tynt, og bærene er sure. Unge blad lukter og smaker av bitre mandler. |
| Voksested |
Vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogn er lyskrevende og vokser i åpen skog, skogkanter og på åpen mark, i utkant av åper og eng. |
| Utbredelse |
Vanlig i hele landet, opp til 1500 moh. |
| Innholdsstoffer |
Bærene inneholder A- og C-vitamin, eplesyre, åarasorbinsyre, pektin, fruktsukker og garvestoff samt mineraler som kalsium og jern. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin. |
| Spiselighet og bruk |
Helt unge rogneblad kan spises i moderate mengder eller infuseres i væsker . Unge blad tørkes og brukes til te, gjerne sammen med andre planter. Rognebærene er sure, men kan brukes i for eksempel gelé, chutney eller sirup. De bør ha en frostnatt før bruk for å fjerne den mest beske smaken. Tørkede bær kan brukes til å smaksette gryteretter eller males til et pulver og blandes i mel til baking av brød og flatbrød. I tillegg kan bærene brukes til smaksetting av sprit. |
| Forvekslingsarter |
Både viltvoksende sorbus-arter og innførte plantede arter i parker og hager som senere har spredt seg kan ligne. Alle har spiselige bær, de fleste temmelig sure, men de er gjerne tammere i smaken enn vanlig rogn. |
| |
 |
|
|
| Foto Kristin Vigander Hvervenbukta april 2010 |
|
|
|
| |
Den virtuelle flora |
| Latinsk navn |
|
| Familie |
Rosaceae - Rosefamilien |
| Karakteristika |
Tre. Oftest 6-8 par småblad, alle kvasstannet. Endesmåbladet
er ikke større enn de andre. Øreblad på årsskudd
er brede og tannete, henger på lenge. Beger dunhåret. Frukt
gulrød til rød, 8-10 mm lang. |
| Størrelse |
3-10 m |
| Utbredelse |
Skog og skogkanter |
| Andre som ligner |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|