| Home |
Løkurt |
| |
Alliaria petiolata |
 Garlic Mustard, Jack-by-the-Hedge |
 |
 |
 |
| Foto Kristin Vigander Jar mai 03 |
Foto Kristin Vigander Jar mai 03 |
Foto Kristin Vigander Fornebu mai 05 |
|
| |
|
| Latinsk navn |
Alliara, av allium = løk. Petiolata = med bladstilk. |
| Familie |
Brassicaceae - Korsblomstfamilien |
| Karakteristika |
Toårig urt med løklukt når den rives i
stykker, bladrosett første året. Stengel med spredte blad,
hjerteformete, buktet-tannete. Hvite blomster i klaser, 5-8 mm brede. Skulper
på opprette stilker. |
| Størrelse |
20-100 cm |
| Forvekslingsarter |
Bladene til korsknapp Glechoma hederacea og unge løkurtblader kan ligne på hverandre, men løkurtbladene har den karakteristiske løklukten. Løkurt har opprett vekst, mens korsknapp er krypende, har fiolette blomster og tilhører leppeblomstfamilien. |
| Voksested |
Næringsrik grunn i løv- og barskog, mest i skygge. Ugress i parker, veikanter og skrotemark. |
| Utbredelse |
Østlandet til Nord-Trøndelag. Sjelden videre nordover i Nordland til Tromsø, og også i Vest-Agder og Rogaland. Arten er i spredning. |
| Innholdsstoffer |
Glukosidforbindelsene sinigrin og sinapin, eterisk olje, C- og A-vitamin. |
| Spiselighet og bruk |
Unge blader og røtter bør spises friske, da smaken forringes både ved tørking og varmebehandling. I varm mat bør bladene tilsettes like før servering. Blader finhakkes og brukes i salat, på smørbrød, i sauser og suppe og i dipp med rømme. Løkurt egner seg til pesto. Frøene kan tørkes, knuses og brukes som krydder. Røttene minner om reddik i smak, brukes friske og høstes tidlig på våren før blomstring eller sent på høsten. |
| |
 |
 |
|
| Foto Kristin Vigander Jar mai 2019 |
Foto Kristin Vigander Øverlandselva mai 2022 |
|
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|