| |
Gåsemure
|
| Home |
Potentilla anserina |
Silverweed |
 |
 |
 |
| Foto Kristin Vigander Såstein mai 03 |
Foto Kristin Vigander Såstein mai 03 |
Foto Kristin Vigander Bygdø mai 05 |
|
| |
Gåsemure Potentilla anserina ssp. anserina er en underart av mattemure P. anserina.
Gåsemure trives best på steder der det skylles opp tang, hvor det er lysåpent og litt fuktig. Men den kan også finnes på sandige steder i utkant av plener. På den korte opprette rotstokken utvikles det nye birøtter hvert år. Disse er litt fortykket i enden og rike på stivelse. Planten omtales også i islandske sagaer og i eventyr, og det viser at den har vært spist. Islandske eventyr avsluttes ofte slik: "de fikk barn og grøde, de gravde røtter og mure". |
| Navn |
potens = kraft, anser = gås |
| Familie |
Rosefamilien |
| Karakteristika |
Gåsemure er en lav, flerårig plante med lange krypende rotslående utløpere. Blad med 7-12
par småblad, tannete, under tett sølvhårete, oppå
grønne eller sølvgrønne. Kronblad 8-12 mm, dobbelt
så lange som begerbladene.Ytterbegerfliker ofte med tenner. Mild lukt og smak. Røttene har smak av pastinakk. På jordstengelen dannes korte, tykke ammerøtter (jordknoller). |
| Størrelse |
15-50 mm |
| Forvekslingsarter |
Ingen |
| Voksested |
Åpen, fuktig , næringsrik sandjord. Veikanter, gårdsbruk, plener, fuktige søkk, strender
ved sjø og hav. |
| Utbredelse |
Vanlig i kyststrøk, mer spredt i innlandet. |
| Innholdsstoffer |
Antocyaniner, bitterstoffer, slim og harpiks. Stivelse i røttene. |
| Spiselighet og bruk |
Ammerøttene (jordknollene) kan kokes som grønnsak. |
| |
 |
 |
 |
| Foto Kristin Vigander |
Foto Kristin Vigander Værøy juli 2007 |
Foto Kristin Vigander VE Sandøya (Tjøme) juni 2013 |
|
| |
 |
 |
|
| Foto Kristin Vigander Kalvøya juni 2018 |
Foto Kristin Vigander Island Katlafjördur juli 2018 |
|
|
| |
|