Home	Furu
	Pinus sylvestris
	Foto Kristin Vigander Fredrikstad september 2005 Foto Kristin Vigander Jar august 2005 Foto Kristin Vigander Fredrikstad september 05   Foto Kristin Vigander Foto Kristin Vigander     Foto Tove Hafnor Dahl Graudvika januar 2008
Navn	Picus - latinsk navn på furu. Sylvester: Som hører til skogen
Familie	Pinaceae - furufamilien
Karakteristika	Stort tre med grov, ujevn bark. Eldre trær har rødgul kjerneved og grov bark som er mørkebrun nederst, blekt brunrød øverst. Knopper spisse, klisne. Nåler 2 og 2 sammen. Kongler kortskaftet, matt gulbrune som unge, senere gråbrune, spisse. Eldre trær slutter å  vokse i høyden, og brer segut til sidene slik at kronen får en typisk avflatet form. Sambu. Hannblomstene sitter tett sammen oppetter en kvist. Hunnblomster i en kongle som er myk, liten og rød under blomstring, før pollineringen. Etter pollineringen dannes en grønn, hard nedbøyd kongle som året etter utvikles til en brun kongle. Konglen åpnes når den er moden etter ca to år. Nålene sitter to og to sammen.
Størrelse	Opp til 35 m eller mer.
Voksested	Tørr til fuktig, skrinn skog og myrskog. Både næringsfattig og kalkrik grunn (kalkfuruskog).
Utbredelse	Vanlig i hele landet nord til Porsanger og Sør-Varanger
Forvekslingsarter	Det fins flere innførte arter av furu i Norge, som buskfuru Pinus mugo, sembrafuru Pinus cembra og sibirsk sembrafuru Pinus sibirica. Disse er i spredning. Alle har spiselige nåler og kongler.
Spiselig	Hunn- og hannblomster og nåler kan spises. Brukes til garnityr, salat, krydder olje, dressing, marinade, sirup, saft, sorbet, øl og dram
	Å innta furuskudd og -blomster i begrensede mengder som mat eller urtete om våren bør ikke by på problemer, men inntak av store doser over lang tid kan gi nyreskader. Enkelte kan få allergiske hudreaksjoner av kvae og sagflis som inneholder terpentinolje.