Home |
Engmarikåpe |
|
Alchemilla subcrenata |
|
|
|
|
Foto Kristin Vigander Fauske juli 2008
Bestemt av Erik Ljungstrand etter bilder |
Foto Kristin Vigander Fauske juli 2008 |
Foto Kristin Vigander Fauske juli 2008 |
|
|
Slekten marikåpe har ca 30 nærstående arter i Norge, alle med ukjønnet frøformering (agamospermi, som også finnes hos løvetann).
Om morgenen kan vi ofte finne en klar væskedråpe i midten av marikåpebladene. Det er ikke dugg, men vann som bladene selv skiller ut. I eldre tid trodd e man at denne dråpen inneholdt stoffer som kunne brukes til å lage gull, eller som hadde magisk helbredende virkning. |
Latinsk navn |
Alchemilla eg. arabisk ord, alchymi = gullmakeri |
Familie |
Rosefamilien |
Karakteristika |
Rosettblad sterkt bølgete, oppå spredt hårete, noe
blekgrønne med 7-9 fliker, ikke innskårne. 11-17 brede, butte,
ulike store tenner, de midterste størst. Bladgrunn nesten uten
åpning, men med 'svanevinger' (oppbøyde grunnfliker). |
Størrelse |
15-40 cm |
Forvekslingsarter |
Fjellmarikåpe Alle marikåpearter (bortsett fra fjellmarikåpe) ligner hverandre |
Innholdsstoffer |
Marikåpe er rik på garvestoffer, salisylsyre, eterisk olje, bitterstoffer og fytosteroler |
Spiselighet og bruk |
Unge blader kan brukes i salat og kokte retter. Blomstene kan brukes til garnityr. |
|
|
|
|
Foto Kristin Vigander Fauske juli 2008 |
Foto Kristin Vigander Fauske juli 2008 |
Foto Kristin Vigander Fauske juli 2008 |
|
|
|
|
|
Foto Kristin Vigander Sem, Asker juni 2023 |
Foto Kristin Vigander Sem, Asker juni 2023 |
Foto Kristin Vigander Sem, Asker juni 2023 |
|
|
|
|
|
Foto Kristin Vigander Jämtland juni 2016 |
Foto Kristin Vigander Jämtland juni 2016 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|