Home | Bredt dunkjevle | ||||||
Typha latifolia | |||||||
Bulrush Bredkaveldun Bredbladet Dunhammer Leveäosmankäämi |
| ||||||
Navn | Typha kommer av det greske tyfe, som er navn på en enfrøbladet vannplante. Latifolius = med brede blad. | ||||||
Familie | Typhaceae - Dunkjevlefamilien | ||||||
Karakteristika | Flerårige sump- og vannplanter med vannrette jordstengler. Vanligvis i bestander. Stengel tykk og rund. Blomsterstander i tette kolber, med hannblomster i den øverste. Blad 1-2 cm brede, blågrønne. Mellom hann-og hunnakset er det ikke noe mellomrom. Hunnkolbe 10-25 cm, 2-3 cm tykk, brunsvart. Blad linjeformet, opp til 2 cm brede, de når ofte opp over kjevlet. | ||||||
Størrelse | 1-1.5 m | ||||||
Voksested | I kant av innsjøer, grøfter, mest i næringsrikt vann. | ||||||
Utbredelse | Nokså vanlig på Østlandet og i kyststrøk til Stavanger, spredt til Ålesund og Trøndelag. Er nå i spredning både i innlandet og nordover ved kysten. | ||||||
Innholdsstoffer | Stivelse i jordstengel ot unge skudd. Proteiner i pollen. | ||||||
spiselig og bruk | Jordstengelen: Den myke hvite margen brukes rå eller kokt. Nedre del av unge blader og skudd kan brukes rå eller kokt. Umodne hannaks skrelles og spises rå eller kokt. Hannakset kan også samles inn like før blomstring, tørkes og brukes som mel. | ||||||
Forvekslingsarter | Smal dunkjevle (hann- og hunnkolber adskilte med 2-3 cm). Smal dunkjevle kan brukes på samme måte som den brede. |